Denne teksten er hentet fra nominasjonsteksten Stiftelsen Dam fikk i september.
.
Det er totalt 130 frivillige bydelsmødre i Oslo, med bakgrunn fra 35 ulike land og som snakker over 40 språk. Til vanlig driver bydelsmødrene med informasjons- og veiledningsarbeid blant personer med etnisk minoritetsbakgrunn i sine lokalsamfunn. Gjennom et opplæringsprogram over 17 uker får de inngående kunnskap om offentlige tjenester og lokale tilbud. Som likepersoner bidrar de til å bygge bro mellom sårbare kvinner og familier, og det offentlige tjenesteapparatet. Etter at landet stengte i mars ble det tydelig at det er et stort behov for bydelsmødrenes kompetanse, særlig ettersom vi erfarte at mye informasjon overføres muntlig i mange innvandrermiljøer. Etter stor pågang meldte 50 bydelsmødre seg til tjeneste for å opprette en infotelefon om korona på 24 ulike språk. Siden da anslår vi at bydelsmødrene har hatt over 1500 samtaler om tema som smittevern, permitteringer og dagpenger, skole- og barnehagestart, fysisk og psykisk helse – på folks egne morsmål.
Målet med prosjektet «Bydelsmødrenes koronahjelp» er å videreformidle myndighetenes informasjon om korona-situasjonen til personer med innvandrerbakgrunn.
Prosjektet har benyttet følgende metoder:
Hjelpetelefon
Gjennom telefontilbudet formidler bydelsmødrene viktig informasjon til folk på deres egne språk. De henviser til ressurser som FHI og Helsenorges informasjonssider på ulike språk, som ikke alle finner frem til på egenhånd. I tillegg veileder de personer som har spørsmål om dagpenger, økonomi, barn og korona, skole- og barnehage, eller som trenger generell støtte og en samtalepartner på morsmålet sitt. Som en del av dette prosjektet ringer ansatte i Bydelsmødre sentralt rundt til de frivillige bydelsmødrene på hjelpetelefonen én gang i måneden, for å tilby støtte og veiledning. I tillegg henter vi inn tilbakemeldinger fra dem om hvordan de opplever koronasituasjonen blant minoritetsbefolkningen, og sammenfatter disse i en månedlig statusrapport.
Informasjonsmøter
Det er svært viktig at bydelsmødrene formidler riktig og oppdatert informasjon om korona-situasjonen til befolkningen. Situasjonen endrer seg raskt, og det kommer stadig ny informasjon og nye råd fra myndighetene. Derfor arrangerer Bydelsmødre sentralt ukentlige informasjonsmøter på Zoom, der vi inviterer en kompetent foreleser til å snakke for bydelsmødrene, før de får mulighet til å spørre om alt de lurer på. Ofte har bydelsmødrene selv innspill om tema og forelesere. Møtene har vært en viktig arena for gjensidig kunnskapsutveksling, fordi bydelsmødrene har viktig innsikt i behov og utfordringer blant personer med minoritetsbakgrunn.
Formidling av informasjon til myndighetene
Etter hver samtale sender bydelsmødrene inn et skjema med informasjon om samtalen til Bydelsmødre sentralt. Vi får dermed kartlagt en rekke utfordringer og behov blant innvandrerbefolkningen. I tillegg henter Bydelsmødre sentralts ansatte inn mer detaljerte tilbakemeldinger under våre månedlige ringerunder. Vi har blitt bedt om å videreformidle denne informasjonen til myndighetene, og vi sammenfatter alle tilbakemeldinger i en månedlig statusrapport, som sendes til IMDi, FHI og Oslo kommune. Rapporten redegjør for behov og utfordringer, og konkluderer med videre anbefalinger fra Bydelsmødre Norge. For eksempel anbefales de i rapporten fra august å utarbeide kvalitetssikrede informasjonsoversikter om hva man gjør om man er permittert på jobb, på flere språk enn norsk og engelsk. Dette er et tema bydelsmødrene får mange spørsmål om. Nederst på siden kan du laste ned Bydelsmødre Norges statusrapporter for august, september og oktober.
Nederst på siden kan du laste ned Bydelsmødre Norges statusrapporter for august, september og oktober.
«Jeg har ikke tall på hvor mange telefoner jeg har fått. Noen har funnet telefonnummeret mitt på brosjyren, andre har fått det av noen de kjenner. I starten var det mange spørsmål om koronasmitte, å holde seg hjemme, og om permitteringer fra jobb. Mange var redde for livet sitt, og for å måtte leve uten jobb. Nå spør folk oftere om barn, skole og barnehage, og økonomi. Jeg støtter, trøster, veileder dem til riktig instans, og bistår om det trengs i møtet med tjenesten. Noen ganger ønsker folk at jeg tolker på arabisk, noen ganger ønsker de kontakt med skolen, NAV, politiet, helsestasjonen etc. Jeg har fått spørsmål om alt fra oppholdstillatelse til å være med under en fødsel.»
- Bydelsmor i Bjerke med arabisk som morsmål
Det er helt tydelig at det har vært og fremdeles er et stort informasjonsbehov blant dem som ikke behersker norsk. Bydelsmødre sentralt sine samtaler med de frivillige viser at de får spørsmål om mange ulike tema, og at spørsmålene reflekterer situasjonen vi står i fra uke til uke og måned til måned. I august var det for eksempel mange spørsmål om skole- og barnehagestart. Ifølge samtaleskjemaer hittil i 2020 henviste bydelsmødrene mange barn og familier til fritidstilbud- og aktiviteter i sommer. De har også henvist mange til barnehage, NAV, lege og økonomisk rådgiver under koronapandemien. Dette reflekterer tilbakemeldingene fra bydelsmødrene fordi mange av dem de er i kontakt med har hatt spørsmål om permitteringer, gjenåpning av skoler/barnehager og helse.
Ifølge Oslo kommune sin Folkehelseplan for 2017-2021 er Bydelsmødre et viktig tiltak for å bedre levekårene hos innvandrerbefolkningen. Bydelsmødre som tiltak bidrar til å bedre levekår ved at familiene de er i kontakt med blir mer inkludert i det norske samfunnet, og ved at de får økt tilgang til offentlige tjenester. Tiltaket kan også bidra til mer likeverdige helsetjenester ved at bydelsmødrene viser vei for de som er usikre på hvor de skal gå, og ved at de bygger bro og tillit mellom helsetjenestene og sårbare kvinner og familier. De bidrar også i medvirkningsprosesser for å bedre helsetilbudet. Til slutt fører tiltaket til økte muligheter for deltakelse, både ved at bydelsmødrene informerer om hvilke tilbud som finnes, som for eksempel fritidstilbud, og ved at de skaper lokale nettverk og møteplasser. Bydelsmødre er dermed et helsefremmende tiltak, både på individ- og samfunnsnivå, noe deres innsats under koronapandemien viser tydelig.
Til sist må det nevnes at myndighetene har svært god nytte av å hente inn tilbakemeldinger om koronasituasjonen blant minoritetsbefolkningen, og her er de månedlige rapportene fra Bydelsmøde et viktig bidrag. Disse har fått svært god respons fra FHI, Oslo kommune, IMDi og Helsedirektoratet, som mener den gir en viktig innsikt i hvilken informasjon det er behov for fra måned til måned.
