Året 2019 oppsummert

Antallet frivillige bydelsmødre er doblet, tre nye bydeler har fått bydelsmorgrupper, og vi er i ferd med å spre oss utenfor Oslo. 2019 har vært et gullår for Bydelsmødre.

“Bydelsmødrene er et lysende eksempel på frivilligheten og på hvilke ressurser som bor i oss kvinner; på hva vi kan få til bare vi selv tror på det og omgir oss med mennesker som heier oss frem”.

Det sa stortingspresident Tone Trøen (H) i sin tale på Bydelsmødres kvinnedagsmarkering 8. mars i år. På daværende tidspunkt hadde vi til sammen 50 frivillige og var på plass i tre av Oslos bydeler. I dag har vi 107 ferdigutdannede bydelsmødre, 25 til under utdanning, og seks bydeler har fått bydelsmorgrupper. 

Året som har gått
Allerede ni dager ut i 2019 startet den første nye gruppa grunnutdanningen sin. Østensjø var dermed først ut av de tre bydelene som fikk en egen gruppe bydelsmødre i år. I mars fulgte Søndre Nordstrand etter, og i oktober var det oppstart i bydel Bjerke. I tillegg startet en ny gruppe opp i Grorud i april, som nå slår seg sammen med den eksisterende gruppa i bydelen.   

Gruppene i Østensjø og Søndre Nordstrand er ferdig utdannende og godt i gang med arbeidet som bydelsmødre. 25 nye kvinner blir ferdige med grunnutdannelsen og står klare i Bjerke i mars 2020. Per i dag har bydelsmødrene til sammen 35 ulike landbakgrunner og snakker over 40 språk. Denne mangfoldige gruppen kvinner har store nettverk og kan nå ut til mange, og de hjelper kvinner og familier i sine nærmiljøer på utallige måter hver dag; ved å oversette brev, bli med til NAV, eller ved å fortelle om hva en celleprøve er. De hjelper også til i vanskeligere saker. Bydelsmor Ismahan Ahmed fra Stovner forteller: “det er en historie som har satt veldig inntrykk på meg. Det var da jeg hjalp en kvinne som hadde mistet omsorgen for sine barn. Den vanskelige situasjonen hun var oppi, den støtten som hun hadde behov for – ikke bare i en enkeltsituasjon, men over lengre tid ... Og den sårbarheten jeg opplevde at kvinnen satt igjen med, må være noe av det sterkeste jeg har opplevd”.

De uformelle samtalene er kjernen i bydelsmødrenes frivillige innsats. De møter kvinner der de er, og de snakker med dem på deres premisser. For hver person en bydelsmor har hjulpet, fyller hun ut et samtaleskjema. Slik kan vi føre statistikk på hva folk spør bydelsmødrene om, hva de har snakket om, hvilket språk de snakket på og hvor de har henvist videre. Det er ikke bare viktig for oss, men også for bydelene, som ser hvor de må jobbe med å gjøre informasjonen lettere tilgjengelig. I år har de fem gruppene sendt inn over 450 skjemaer. De temaene kvinnene har snakket mest om er barn/unge og familieforhold. De har henvist flest til NAV, skole og barnehage.

Bydelsmødrene har også vært aktive på mange andre måter rundt om i bydelene sine. De har stått på stand, holdt foredrag, servert på festivaler, sittet på biblioteket for å ta imot folk som trenger hjelp, og banket på dører for å rekruttere til aktiviteter. De har arrangert svømmekurs, yogakurs, temakvelder og fester. Bydelsmødre fra bydel Stovner er aktive som natteravner, og fem av bydelsmødrene er flerekulturelle doulaer, som i løpet av året har støttet mange sårbare kvinner under svangerskap og fødsel.

Etter slik fantastisk innsats var det på sin plass med en skikkelig fest på tampen av året. I desember var nesten 100 bydelsmødre fra seks bydeler samlet på julebord på Grønland for å feire seg selv. Hadia Tajik sa i sin innspilte hilsen til de frivillige: «Jeg er veldig imponert over at dere har klart å vokse så mye. Den forrige gangen vi møtte hverandre, i 2017, var dere omtrent 18 frivillige. Nå har dere blitt 107 og, og det er over 40 språk som er representert blant dere damene som er tilstede i dag. Jeg håper at dere neste år greier å bli enda større, for hvis det er én ting jeg er sikker på, så er det at Norge trenger flere sånne som dere».

Det kan vi love Hadia at vi blir. I mars neste år har vi 132 brobyggere på plass rundt om i Oslo, og vi er også i dialog med Vestre Aker, Sagene og Gamle Oslo om oppstart der i 2020. Forhåpentligvis blir 2020 også året da bydelsmødre dukker opp utenfor hovedstaden. Vi har ambisjoner om å bli en nasjonal organisasjon, og er i ferd med å utvikle konseptet «Bygdemødre», finansiert av IMDi. Grong kommune i Trøndelag og Steigen kommune i Nordland blir først ut. 

Viktige stemmer
Det er ikke alle julebord som havner i avisa, og gjør de det er det stort sett dårlig PR. Det gjaldt heldigvis ikke oss, da avisene Utrop og Vårt Oslo hadde oppslag om festen på Grønland og bydelsmødrenes innsats i år. For i 2019 har vi ikke bare blitt større, vi har også blitt synligere. Det har vært mange medieoppslag om Bydelsmødre i år, både i lokale og riksdekkende aviser. Blant annet skrev Dagbladet i mars om Bydelsmødre som tiltak for å få isolerte innvandrerkvinner i jobb. I saken oppsummerer bydelsmor Shabana Fazal en av bydelsmødrenes styrker godt: «Indiske og pakistanske kvinner har en helt annen forståelse for meg enn for en etat i bydelen. Vi er ikke myndighetene og kan gi råd når kvinnene er redde eller forvirret og ikke vet hvor de skal finne hjelp», sier hun.

Både frivillige og representanter fra Bydelsmødre sentralt har blitt invitert til å snakke på mange arrangementer, seminarer og konferanser i år. Bydelsmødrene sitter på viktig interkulturell kompetanse, og deres stemmer er gull verdt for politikere, fagfolk, studenter og lærere i mange sammenhenger. Eksempler er da bydelsmor Ismahan Ahmed holdt foredrag for studenter i sosialt arbeid ved høgskolen VID om sitt arbeid, da bydelsmor Shaista Riaz besøkte kronprinsparet for å snakke om hvordan vi best kan leve sammen på tvers av kulturer, eller da bydelsmor Sammia Naz og leder Nasreen Begum hadde møte med Stovner vgs om hvordan man best skal engasjere og aktivisere foreldre gjennom et skole-og-hjem-samarbeid. Bydelsmødrene har bred erfaring i arbeid med mennesker med minoritetsbakgrunn, og delte denne erfaringen med minoritetsrådgiveren og ledelsen ved skolen. Ved skolestart ble bydelsmødre bedt om å ringe foreldre med somalisk, arabisk og urdu som morsmål, og invitere dem til foreldremøter på sine egne språk. «Foreldrene var veldig hyggelige. De fleste hadde ingen informasjon og var takknemlige for at vi ringte», sa bydelsmor Shabana.