– Vi ønsket å snakke med andre kvinner som også hadde opplevd det å flytte eller flyktet til Norge uten å kjenne noen, og ikke kjenne til systemene og institusjonene. Det ble startet på et stort nettverk hvor kvinner fant hverandre, og som samtidig ønsket å bidra så andre kvinner også kunne delta i samfunnet, sier daglig leder Nasreen Begum.
I dag, ti år senere, beskriver de seg selv som familie.
– Vi er stolte av å ha vært til stede for menneske når de har trengt det som mest. Gjennom årene har vi arrangert aktiviteter for kvinner, barn og familier, hjulpet mennesker med å forstå, sørget for at informasjon om valg har blitt videreformidlet og skapt møteplasser.
Under pandemien stilte bydelsmødre opp. Bydelsmødrene i Alna handlet mat for andre familier i karantene, lagde suppe til eldre som var ensomme, oversatte informasjonsplakater til ulike språk og tilbød sine egne telefonnumre til de som trengte noen å snakke med. 👏
– Noe vi husker veldig godt og smiler av fortsatt den dag i dag er da en bydelsmor hadde bestått norskprøven. Hun reagerte med å rope ut at hun endelig kunne hjelpe barna sine med skoleleksene sine. Og det er jo på mange måter det vi prøver å få til: både at kvinner finner motivasjon, engasjement og kunnskap til å lære seg språket, og ikke minst kunne fortelle den gode nyheten til noen, forteller Nasreen.
Hva motiverer Bydelsmødre Alna til å fortsette?
– Det som motiverer oss mest, er følelsen av å kunne gjøre en forskjell. Når vi ser lettelsen, gleden eller håpet hos menneskene vi møter, får vi styrke til å fortsette. Arbeidet kan være krevende, men det gir også utrolig mye tilbake. Vi gjør dette fra hjertet. Og vi vet at små handlinger kan bety veldig mye for et annet menneske, forteller en bydelsmor fra Alna i dag.