Sats på kriminalitetsforebyggende frivillighet!

Torsdag deltok statsministeren på Groruddalstingets folkemøte om kriminalitet blant ungdom. Bakgrunnen for møtet er at regjeringen er i ferd med å utarbeide en ny handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet, og det dystre bakteppet er at denne fortsetter å øke i Oslo for fjerde år på rad. Når Erna Solberg skisserer noen av de utfordringene vi står overfor i dag, sier hun blant annet at «våre barnevernstjenester klarer i for liten grad å komme i kontakt med en del innvandrerfamilier, fordi man er så redde for at det å være i kontakt med barnevernet betyr at man skal miste omsorg for barna. Det er mange myter om dette, og vi må jobbe med hvordan vi får de tjenestene vi har til å nå fram i minoritetsbefolkningen».

Her er Bydelsmødre allerede på ballen for Solberg. Vi vet at det kan være vanskelig å være ny i et land der staten tar et så stort ansvar for barnas oppvekst og oppdragelse, og at en del foreldre med minoritetsbakgrunn har liten tillit til storsamfunnet og offentlige tjenester. Her kommer bydelsmødrene inn. 107 frivillige kvinner spredt over fem bydeler i Oslo fungerer som brobyggere mellom det offentlige og familier i sine nærmiljø. Bydelsmødre går gjennom et opplæringsprogram der de lærer om temaer som foreldreskap, arbeid og helse, og hvilke tjenester bydelene tilbyr. De går deretter ut som frivillige i sine lokalmiljøer og informerer, styrker og støtter hjemmeværende og isolerte kvinner slik at de kan ta bedre valg for seg selv og sine barn. Med de til sammen over 40 språkene bydelsmødrene snakker, kan de bringe sin kunnskap videre på folks egne morsmål. Eller som bydelsmor Cigdem Guney uttrykte det: «Bydelsmødrene er en viktig ressurs, fordi vi hjelper staten og kommunen med det de ikke greier selv. Vi gjør jobben deres lettere».

Det ser statsministeren ut til å være enig i. På spørsmål om hvor viktig det er å involvere folk fra lokalmiljøene der ungdomskriminaliteten er verst, svarer Erna Solberg at «jeg tror ikke vi klarer å gjøre noen ting med årsakene til kriminaliteten uten at vi har med oss de som er her ute lokalt. Hvis kriminalitet handler om søk mot tilhørighet, er det ikke staten eller politiet som kan fikse det, da er lokalmiljøet de aller viktigste». 

Bydelsmødrene møter folk der de er – på butikken, i moskeen, når de henter i barnehagen. De jobber kontinuerlig med å forebygge utenforskap ved at de informerer kvinner om barnehage, skole, fritidsaktiviteter, SFO og barnevernstjenester. Hver gang en bydelsmor veileder noen, fyller hun ut et samtaleskjema. Dermed vet vi hva folk oftest spør bydelsmødrene om, og hvor de oftest henviser videre. Slik kan bydelene få god oversikt over hvor de må jobbe med kommunikasjonen sin. Statistikken fra samtaleskjemaene viser klart og tydelig at familieforhold og barn og unge er de temaene som blir snakket mest om. Barnas gode valg starter med foreldrenes, og her er bydelsmødrene gode hjelpere.

Men dette er ikke nok, for fedrene må også på banen. 19 år gamle Ali Hamza er oppvokst på Furuset, og skriver i sitt innspill til den nye handlingsplanen: «I mange innvandrerfamilier er det far som er familiens overhode og som har siste ord. Mange gutter har far som sitt første forbilde, og derfor må far også engasjere seg i barnas liv hvis vi skal lykkes med å senke den skremmende statistikken av rusavhengighet og kriminalitet». Ali Hamza stiller seg bak tiltaket Bydelsfedre, som vi ønsker å starte opp i 2020. Som navnet tilsier er dette fedrenes svar på Bydelsmødre, og det skal bringe fedre, primært med etnisk minoritetsbakgrunn, og offentlige ressurser sammen for å støtte andre fedre i å involvere seg mer i sine barns liv.

Fokuset på foreldrenes viktige rolle kommer tydelig fram også i Groruddalstingets innspill til regjeringens handlingsplan, der punkt én på lista handler om foreldreansvar. «Vi er avhengige av at foreldrene stiller opp og tar sitt ansvar for å forebygge barne- og ungdomskriminaliteten. Både mor og far må ta del i barnas liv og få vite at dette er et krav og en forventing. Dette må gjøres klart i introduksjonsprogrammet, i foreldreundervisning på helsestasjoner, på foreldremøter i barnehager og skoler, og i borettslag og idrettslag.», skriver Jan Bøhler på vegne av Groruddalstinget i Nettavisen torsdag.

«Det er ingen tvil om at vi opplever et mer brutalt ungdomsmiljø noen steder, ikke bare i Groruddalen. Spørsmålet er nå hvordan vi skal jobbe sammen mellom kommune og stat, kriminalomsorg, og ikke minst alle dem som jobber i frivillig sektor, som har likemannserfaring og kan være gode rollemodeller», sa Erna Solberg fra scenen torsdag. Når regjeringa nå skal finne ut av dette, håper vi de ser nytten av likepersonsarbeid, og lytter til innspill fra de frivillige som hver dag jobber for en bedre framtid for ungdommene våre.