Slik jobber vi

Bydelsmødre har tre elementære metoder som brukes som verktøy i deres frivillige arbeid: 

Samtale: Bydelsmødrene har samtaler med kvinner i formelle situasjoner, som på arrangementer og aktiviteter lokalt, men også i uformelle situasjoner, som på bussen, i parken eller på butikken. Det finnes et rammeverk for samtalen; en bydelsmor skal starte med å skape kontakt, finne ut om kvinnens utfordringer og ønsker, for deretter å finne en løsning sammen med kvinnen. Tiltaket kan anses som hjelp til selvhjelp. Etter samtalen leverer bydelsmoren et samtaleskjema til Bydelsmødre sentralt, hvor hun forteller om hva samtalen handlet om. Slik kan sentralt føre statistikk på hva bydelsmødrene oftest blir spurt om og hvilke instanser de ofte henviser til. Denne informasjonen er svært nyttig til bydelen/kommunen om hva innbyggerne deres trenger informasjon om.

Brobygging: Bydelsmødre er brobyggere mellom lokalsamfunnet og det offentlige. For deler av minoritetsbefolkninga kan det være vanskelig å finne informasjon om bydelens/kommunens tjenester, for eksempel på grunn av språkvansker og lite kunnskap om det offentlige Norge. Gjennom grunnutdannelsen har bydelsmødrene tilegnet seg kunnskap om de ulike tjenesteområdene i bydelen/kommunen, og kan dermed henvise folk til de riktige instansene. De er også et kompetanseorgan som bydelen/kommunen benytter seg av for å nå frem til innbyggerne, og i lokale medvirkningsprosesser. 

Nettverk: Bydelsmødre bruker sine store nettverk til å spre informasjon, og skaper samtidig egne nettverk for kvinner. De er synlige rollemodeller på lokale arrangementer, og bidrar til å skape et trygt og godt oppvekstmiljø. Bidraget er en inspirasjon og motivasjon for andre foreldre i lokalområdet. Bydelmødrene skal være kjente fjes, som representerer kunnskap, tillit og trygghet. 

Eksempler på bydelsmødrenes arbeid 

«I begynnelsen av koronapandemien fikk jeg kanskje 15-20 telefoner i uka gjennom hjelpetelefonen. Da hadde folk mest spørsmål om koronasmitte, jobb og permittering. Nå handler det mye om barn, skole og barnehage. Jeg har fått spørsmål om NAV, om rettshjelp, om oppholdstillatelse, og om å være med under fødsel. Det er mye forskjellig!»
– Bydelsmor Bjerke (svarer på bydelsmødrenes hjelpetelefon)

_____________________________________________________

«Jeg drar til den lokale skolen, og der går jeg på alle foreldremøter på alle trinn. Skolen har vært veldig greie og gir meg tid, sånn at jeg kan gå raskt gjennom hvem Bydelsmødre er, hvilke aktiviteter det finnes i bydelen, forklarer hvor viktig det er å delta på foreldremøte, og så deler jeg ut kortet mitt til klasseforstanderen. Der har det vært en god del som tar kontakt, gjerne 2-3 foreldre per møte.»
– Bydelsmor Grorud

_____________________________________________________

«Jeg hjalp en kvinne med hvordan man søker jobb. Jeg viste henne hvordan man blir jobbsøker på NAV, og hjalp til med registrering på NAV sine sider. Nå har hun fått stilling som ekstravakt på sykehjem.»
– Bydelsmor Stovner

_____________________________________________________

«En dame fortalte meg at hun hadde vært dårlig, men hverken lege eller fysioterapeut hadde funnet noen ting. Men de treningsdagene mine, hun gledet seg sånn! Hun ble frisk av det. For det er ikke bare trening vi gjør, det er både psykisk og fysisk. Først trener vi, og så spanderer vi en kaffe. Da sitter vi og snakker i en time om alles problemer.»
– Bydelsmor Alna som holder faste trenings- og nettverkskvelder 

_____________________________________________________

«Å være doula føles veldig bra. Jeg har vært med på et keisersnitt, og to «vanlige» fødsler. Jeg var selv ikke så glad i å være på fødeavdelingen når jeg fikk barn. Når jeg fødte min første datter kjente jeg ikke språket og det var et helt nytt land. Det var tungt å føle seg alene om det. Derfor føles det så godt å ha muligheten til å hjelpe andre kvinner nå. (…) Språket blir jo også ekstra vanskelig når de har sterke rier og smerter. Det å ha noen som kan forstå deg, og det å kunne fortelle på ditt eget språk, gjør at de føler seg trygge. Det at vi doulaer har født selv i Norge gjør at vi kjenner systemet godt og kan betrygge dem. Det er ofte helt forskjellig enn fra andre land; plutselig kommer det noen i hvite klær og forteller deg hva du skal gjøre – mange blir skremt. Vi som doulaer kan fortelle dem at dette er ikke noe skummelt, det skal være sånn, og selv om de ikke forstår alt, så er de trygge.»
– Bydelsmor med videreutdanning som flerkulturell doula

_____________________________________________________

«Jeg har startet en yoga-gruppe for kvinner som er hjemmeværende, de kan komme på drop-in en gang i uka. Jeg har leid inn en norsk yoga instruktør.»
– Bydelsmor, Stovner

_____________________________________________________

«Jeg hadde selv store utfordringer da jeg kom til Norge. Jeg var for eksempel veldig skeptisk til å ha barna i barnehage og takket nei til barnehageplass to ganger. Men nå hjelper jeg andre i samme situasjon gjennom ICDP-kurs. Et barn hadde sagt til moren at hun hadde blitt en snillere mamma, under kurset. Jeg fikk også tilbakemelding om at flere hadde begynt å klemme barna sine. På kurset går man gjennom 8 temaer, hvor ett av de er positive følelser. Der lærer foreldrene om viktighet av å høre på barna og å gi positive tilbakemeldinger, noe som kan være forskjellig fra den kulturen mange kommer fra.»
– Bydelsmor med videreutdanning som ICDP-veilder

_____________________________________________________

«Den viktigste oppgaven er å hjelpe dem som trenger hjelp og å veilede dem og gi dem opplysninger om det de trenger for å gå videre. Ikke å gjøre alt for dem, men gi dem verktøy, sånn at de kan jobbe videre selv.»
– Bydelsmor Alna

© 2021 Bydelsmødre Norge